e-Bok: Klima

Duften av furu og gran er velkjent for de fleste. Disse karateristiske duftene kommer av at ulike treslag produserer ulike terpener, som er komplekse, flyktige, organiske molekyler. Nå er det påvist at terpenene virker som kondensasjonskjerner for vanndamp slik at det dannes et tynt skylag over et skogbestand. Dette tynne skylaget reflekterer sollys og øker derved skogens albedo. Trærne øker produksjonen av terpener når det er varmt slik at skydannelsen øker og temperaturen i bestandet blir lavere enn den ellers ville vært. Skog ser dermed ut til å jevne ut temperaturen, øker den når det er kaldt og senker den når det er varmt.  

Hva er viktigst for å senke temperaturen i atmosfæren, albedoeffekten av skogfrie områder eller kondensasjonskjerner fra barskogens terpener? For å svare på dette spørsmålet trengs det utvilsomt mer forskning. Kanskje bestandsskogbruket gir en god kombinasjon av hogstflater med høy albedo om vinteren og barskog som fordamper terpener om sommeren?

Nedbør og avrenning blir også påvirket av skogen. I flere artikler de siste årene har to russiske fysikere, Dr. Anastasia Marikeva og Dr. Viktor Grutskov, påvist at hvor det er skog blir nedbøren transportert mye lengre inn over kontinentene enn hvor det ikke er skog, og de har utviklet en teori for å forklare dette fenomenet. Selv om teorien er omdiskutert er mønstret de har påvist empirisk uomtvistelig og slående. Samtidig er det slik at trekronene fanger opp deler av nedbøren slik at flomfaren blir mindre i områder med skog. Skogen har derved en stabiliserende virkning både på nedbør og avrenning, samtidig som den stabiliserer temperaturen. Det kan se ut til at barskogene er viktigere og kanskje betydelig mer avanserte regulatorer av klimaet enn vi hittil har trodd.  

Jordas gjennomsnittlige albedo i mars måned 2010 slik det ble målt av NASA's Terra satelitt.

Side 2 av 9
Tilbake   |   Neste side