e-Bok: Klima

Forsøket ble startet ved at en mor og en far ble krysset simultant i veksthus og på friland i Biri planteskole i Oppland. Det ble høstet frø og startet mange embryogene kulturer fra hver av de to kryssingene. Tolv kulturer ble tilfeldig valgt ut fra hvert kryssingsmiljø. Disse ble i flere måneder dyrket under ulik temperaturer, 18, 23 og 28 grader C. Fra de små kimplantene som ble laget ble det dyrket planter som ble satt ut i feltforsøk. Det viste seg at plantene som var dyrket under 28 grader hadde mye senere knoppsetting enn de som var dyrket under 23 eller 18 grader. Samtidig ”husket” plantene temperaturen under kryssingen slik at planter fra kryssingen inne i veksthus hadde senere knoppsetting enn planter fra kryssingen ute på friland (Fig 2). 

Dette eksperimentet viser for det første at de endringene i knoppsetting som ble observert i avkom fra Lyngdal frøplantasje kan forklares med andre mekanismer enn seleksjon blant pollen og de fire eggcellene som finnes inne i et granfrø ved befruktning. For det andre viser forsøket at kimen i seg selv er i stand til å huske temperaturen den sommeren den blir dannet, det er følgelig ikke et signal fra mortreet. Et tredje viktig poeng er at endringen i knoppsetting heller ikke skyldes næringsforholdene i frøet. Dette fordi kulturene ble dyrket så lenge at den opprinnelige næringen i frøet var tynnet fullstendig ut. De samlede resultatene tyder på at knoppsettingen i gran blir regulert av et epigenetisk minne som er følsomt for temperaturen under kimplantens utvikling i frøet. Epigenetikk er da forstått som regulering av hvordan genene blir utrykt.

 

Figur 2. Dager til knoppsetting fra 1 juli som funksjon av temperatur under somatisk embryogense i gran. Fra Kvaalen og Johnsen (2008).

Side 4 av 9
Tilbake   |   Neste side