e-Bok: Klima

Vi ser at det er et samspill mellom foredlingsgevinst, modellvalg og plantetetthet, ved at CO2 opptaket øker mer med økende foredlingsgevinst og tettere planting med modellkombinasjon 1 enn 2. Forskjellene er svært store. Det er grunn til å regne med at modell 2 ikke gir riktig forhold mellom plantetall og tilvekst, men at dette må undersøkes i tiden framover. Uansett viser begge modeller at miljøforskriftens minimumskrav til plantetall gir betydelig redusert CO2 fangst i skogen som det vil koste mye å ta igjen i andre sektorer.  

I disse beregningene er det bare tatt med økningen i CO2 i levende trær. Alt som inngår i døde stammer og tredeler er holdt utenfor. En del av dette karbonet vil bli omdannet til ganske stabile forbindelser og bygger opp karbonlageret i jorda. En kan, med støtte i blant annet nylig publiserte resultater fra Sverige, anta at når tilførselen av karbon til jorda øker vil også lageret gradvis øke. I så fall vil planteforedling også bidra til økt karbonbinding i jorda.

Substitusjonseffekter
Trevirke brukt som strukturelle materialer til erstatning for blant annet stål, betong, murstein i bygninger og annet, kan gi betydelig reduksjon i klimagassutslippene fra produksjonen av disse materialene. I tillegg vil trevirket lagre karbon gjennom hele levetiden og ved endt bruk kan bioenergien i virket nyttes og erstatte fossile energibærere. Den samlede substitusjonseffekten kan være fra 0,3 til 2,5 tonn CO2 per kubikkmeter virke alt etter hva virket substituerer for. Generelt vil det være slik at desto mer effektivt virket brukes desto større blir substitusjonseffekten.

Virke med høy styrke vil således ha noe større substitusjonseffekt enn virke med lav styrke. Virkeskvaliteten har dermed betydning også i denne sammenhengen. Planteforedling kan følgelig brukes til å påvirke substitusjonseffektene både kvantitativt og kvalitativt. Fordi det må gjøres så mange forutsettinger når en skal beregne substitusjonseffektene, er dette utelatt her.

Råte
Rotråte og annen råte er et betydelig problem for skogbruket. De årlige tapene på grunn av rotkjukesoppen (Heterobasidion parviporum) er anslått til flere hundre millioner kroner. Nylig er det publisert resultater som viser at det produseres store mengder metan når veden av bjørk brytes ned av råte. Mengdeforholdet mellom metan og CO2 var 1:6 (mol:mol). Metan har ca 20 ganger høyere strålingspådriv enn CO2. Hvis det skulle vise seg at det er betydelig metanproduksjon også når rotkjukesoppen bryter ned granved kan en på grunnlag av resultatene i bjørk anslå at skog som råtner vil ha et netto strålingspådriv hvis råten overstiger 10-15 prosent og råtens nedbrytingshastighet overstiger 4 prosent. Dette kan bety at gammelskogen gir mye mindre klimagevinst enn den høye tilveksten tilsier.

Det å øke motstandskraften mot råtenedbryting i stående skog er allerede et mål for norsk granforedling. En sideeffekt av dette arbeidet kan bli at det også gir skog som har mindre metanutslipp. I så fall er verdien av den delen av foredlingsarbeidet større enn regnet med. Alle disse forholdene bør så snart som mulig studeres nærmere.

Side 8 av 9
Tilbake   |   Neste side