e-Bok: Forskning

 

Forskningen på ”ettereffektene”

Fra studier på begynnelsen av 1980-tallet ble man oppmerksom på at klimaet hvor frøet ble produsert hadde innvirkning på avkommenes vekstrytme. Dette ble først oppdaget i foryngelsesmaterialer med opphav av frø fra frøplantasjene i Lyngdal og Kaupanger. Disse frøplantasjene ble på 1960-tallet etablert ved at plusstrær sanket i Midt-Norge og i fjellskogen på Østlandet ble podet i frøplantasjer som skulle dekke frøbehovet henholdsvis i Midt-Norge og høyereliggende strøk på Østlandet. Men frøplantasjene ligger i et langt varmere klimaområde sammenlignet med klimaet der plusstrærne opprinnelig ble sanket fra, og der frøet skulle brukes. Resultatet viste seg å bli foryngelsesmaterialer med sørligere vekstrytme enn det en hadde forventet. Dette utløste en betydelig forskningsinnsats på det som ble kalt ”ettereffekter”. 

Forskningen har etter hvert vist at effektene skyldes epigenetikk, og er en granas mekanismer for å kunne tilpasse seg klimaendringer relativt raskt. Fra å være et mysterium og problem, har forskningen vist at ettereffektene heller er en av løsningene på problemet. Dette har spesielt stor betydning i et framtidig scenario med global oppvarming og forlengelse av vekstsesongen. Forskningen har altså resultert i en dypere forståelse av hvordan en organisme med svært lang generasjonstid kan klare å tilpasse seg klimaendringer raskere enn det en før hadde trodd. Forskningen har vært pionerarbeid, og den pågår fortsatt for å forstå mer om mekanismenes bakgrunn, funksjon, betydning. Forskningen har vakt stor internasjonal interesse. Mer om ettereffekter og epigenetikk finner du i e-boken om ”Klima”.

 

Side 3 av 9
Tilbake   |   Neste side