e-Bok: Foredling

Økonomiske gevinster ved skogplanteforedling
Det er siden 80-tallet gjort registreringer og målinger i mer enn 50 forsøksfelt med familier fra norske granfrøplantasjer. I gjennomsnitt viser planter fra frøplantasjene alltid 5-15% bedre høydevekst enn de sammenlignbare handelsproveniensene, samtidig som det er små forskjeller i avgang, skader og feil mellom de to gruppene.

Generelt vil planter fra frøplantasjene etablere seg raskere på en hogstflate og bestandet slutter seg tidligere. For foredlet frømateriale er variasjonen i viktige egenskaper kjent. Sammen med informasjon om foryngelses lokalitetene gjør dette det mulig å tilpasse materialene bedre til lokale miljøforhold. Effekten av et genetisk forbedret frø- og plantemateriale på tilveksten kan sammenlignes med en heving av boniteten.

Vi må imidlertid unngå at mangel på forståelse mellom planteforedlingen og skogskjøtselen fører til at sterkt vekstforedlete materialer plantes med for lave plantetall på høye boniteter. Derfor er det også viktig at planteforedlingen informerer godt om hvilke egenskaper som er trukket med i foredlingen, og hva en kan forvente av genetisk gevinst både i form av vekst og kvalitet.

De beste genetiske materialene må altså kombineres med god skogskjøtsel. På arealer der skogproduksjon er av sekundær interesse kan det være like bra å bruke plantematerialer som ikke er foredlet.



Pen ungskog i avkomforsøk. Ranke finkvistede trær, god overlevelse, vekst og lite skader. Et resultat alle skogeiere vil være stolte av og som kan oppnås ved å velge riktig plantemateriale i forhold til foryngelses lokaliteten. For å utnytte den genetiske gevinsten i et foredlet plantemateriale er det også viktig å sørge for et godt skogkulturarbeid. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket

Side 12 av 19
Tilbake   |   Neste side