e-Bok: Foredling

   

Formeringsmetoder II
En 2. generasjons frøplantasje er basert på frøplanter fra utvalgte familier fra foredlingspopulasjonen (F1-generasjon) og er plantet slik at tynning kan gjøres utfra genetisk informasjon både fra plantasjen selv og fra parallelle avkomforsøk.

En frøplanteplantasje er anlagt med frøplanter som oftest kommer fra et stort antall familier. Dersom identiteten til hver plante er kjent , kan plantasjen tynnes basert på informasjon både fra plantasjen selv og fra avkomforsøk som plantes parallelt. Det vil ta betydelig lengre tid før en slik plantasje kan produsere frø, sannsynligvis 15-20 år lengre enn for en podet plantasje, men til gjengjed får man raskere tilgang til et foredlet materiale da avkomtestingen foregår samtidig.

Vegetativ formering kan brukes til å masseprodusere planter fra små frøpartier som har spesielle egenskaper, f.eks. frø fra marginale områder. En betydelig foredlingsgevinst kan oppnås ved å formere testede og utvalgte fullsøskenfamilier etter kontrollerte krysninger.

Når identiteten og antall like kopier av hver enkelt plante ikke er kjent, kalles metoden bulkformering. Når identiteten til hver plante er kjent og det produseres flere planter fra morplanta kalles metoden for klonformering. Stiklingsformering er den teknikken som i dag kan brukes til praktisk vegetativ formering av bl.a. gran. Et framtidig alternativ til stiklingsformering kan bli somatisk embryogenese.

Bildet viser Sanderud frøplantasje.  Frøplantasjen fornyes kontinuerlig etterhvert som informasjon fra avkomforsøk gir tilgang til bedre testede avlsmaterialer. Foto: Skogfrøverket

   
Side 10 av 19
Tilbake   |   Neste side