e-Bok: Foredling

Mer om genetisk variasjon på skogtrær - med utgangspunkt i norsk gran  (se også i e-boken om arv)

Genetisk variasjon i skogtrær er for mange et abstrakt begrep. For de aller fleste er et grantre bare enda et grantre - blant veldig mange grantrær i skogen. Selv for de fleste skogbrukere er grantrærne en del av et bestand i skogen. Grantrærne er likevel forskjellige individer som viser stor genetisk variasjon for en rekke egenskaper, som er viktige for verdiutvikling av så vel bestand som enkelttrær på en skogeiendom.  Ved målrettet innsats på utvalg og testing av avlstrær og frøformering i frøplantasjer ønsker skogplanteforedlingen å tilby dagens og fremtidens skogeiere frø- og plantematerialer som kan øke avkastningen på skogen. Samtidig ønsker vi å ta vare på den store genetiske variasjonen som er nødvendig for granas evolusjonære utvikling - er det mulig?  På denne siden forklares sentrale begreper i skogtrærnes genetikk i forhold til skogplanteforedling og frøforsyning.

Proveniensvariasjon og klimatilpasning
Ordet proveniens betyr herkomst. I skogbruket henspiller det på hvor et frøparti er produsert, enten det er en naturlig populasjon eller et plantet bestand. Frø sanket i et kulturbestand i Sør-Trøndelag vil derfor få proveniensbetegnelsen K (etter inndelingen i sankeområder for skogfrø), selv om opprinnelsen for bestandet kan være frø fra Østlandet. Et planteparti får den proveniensbetegnelsen som frøpartiet har. Den viktigste egenskapen som viser størst genetisk variasjon mellom trær av ulike provenienser er tilpasning til klima.  Alle treslag som hører til vårt nordlige miljø går gjennom rytmiske endringer i vekst og hvile gjennom året.

Denne vekstrytmen er genetisk bestemt og regulert av klimatiske faktorer, i hovedsak temperatur og daglengde, men modifiseres også av vanntilgang og lysintensitet (1). I naturlige populasjoner er det en kontinuerlig og systematisk (klinal) variasjon fra sør til nord og fra lavlandet til fjellstrøk i tidspunkt for vekstavslutning og vekststart. Eksempler på slike genetiske proveniensforskjeller kan foreksempel være variasjon i tidspunkt for knoppskyting om våren. Planter fra nordligere og høyereliggende populasjoner skyter tidligere enn planter fra sydligere og lavereliggende populasjoner, noe som medfører økt fare for skader ved seine frostnetter om våren og forsommeren.

 
Granplante rammet av sein vårfrost under skuddstrekningen. Foto: Tore Skrøppa, Skogforsk

Side 13 av 19
Tilbake   |   Neste side