e-Bok: Foredling

Miljøvariasjon
Miljøvariasjon er en fellesnevner for den samlede påvirkningen av ulike miljøfaktorer på et tre. Sammen med bidraget fra genene (genotypen) skaper det treets totale framtoning (fenotypen). Konkurranse om næring og lys mellom trær og mellom trær og annen vegetasjon påvirker fenotypen i stor grad. Det kan være store bonitetsforskjeller innen et bestand og påvirkningen mellom nabotrærs vekst og formutvikling, som følge av konkurranse forholdene mellom nabotrær er betydelige. Boniteten er et uttrykk for et bestands produksjonsevne som igjen er en funksjon av et samspill mellom genotypen og miljøet, hvor de viktigste miljøfaktorene er næring, fuktighet, temperatur og vind. I skogplanteforedlingen er utfordringen å finne ut i hvilken grad treets positive egenskaper som kommer fra genene og ikke skyldes miljøpåvirkninger på voksestedet. Det kan bare skje gjennom en omfattende og langvarig testing av treets egenskaper. Det gjør vi best ved å observere avkommene, plantet i forsøk på flere steder.

Arvelige egenskaper er i ulik grad påvirket av miljøet
- Tidspunkt for skuddskyting om våren (tidlighet) er den egenskapen som i sterkest grad er genetisk styrt. Det er en klar sammenheng mellom evne til å unngå frostskader om våren og tidlighet; trær som skyter seint får minst skader
- Vekstavslutning og utvikling av herdighet utover høsten er også genetisk styrt, men er mer miljøpåvirket enn skuddskytingen
- Diametertilvekst er mer miljøpåvirket en høydevekst, og er derfor en dårlig egenskap å gjøre utvalg på i foredlingen

De adaptive egenskapene i et tre som er dårlig tilpasset voksestedet gir seg bl.a. uttrykk i egenskaper som høstskudd og gankvister. Veksten kan likevel være god som følge av en lang vekstsesong og høy vekstrate i genotypen, med mindre tilpasningen er så dårlig frostskader på toppskuddet fører til redusert vekst.

Formegenskaper som er sterkt miljøpåvirket er for eks.:  Avsmalning, stamme-retthet, grentykkelse og kvistsetting.  Disse egenskapene er genetisk styrt men uttrykket på det enkelte tre er sterkt påvirket av miljøfaktorer som bonitet og konkurranse om lys og næring fra andre trær og vegetasjon.
Formegenskaper som er lite miljøpåvirket er for eks.:  Farge på blomsterm, grentyper og kongletyper.  Disse egenskapene er lett gjenkjennelige, uavhengig av miljøbetingelsene som trærne vokser i. Egenskapene har imidlertid ingen sammenheng med viktige vekst og kvalitetsegenskaper og er derfor ikke utvalgskriterier i foredlingsarbeidet.

     
Grankonglenes farge er genetisk bestemt, men har ingen betydning for frøkvaliteten verken fysiologisk eller genetisk. Det er imidlertid i følge Ruden (1961) en større andel trær med grønne (chlorocarpa) kongler enn med røde (erythrocarpa)  kongler i sydligere provenienser. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket

Side 17 av 19
Tilbake   |   Neste side