e-Bok: Foredling

Variasjon som skyldes kulturhistorie
Gjennom flere tusen år har menneskelig aktivitet påvirket skogtrærnes genetiske variasjon (5). Brenning av skog og oppdyrking, uthogster og dimensjonshogster i forbindelse med jernverksdrift og trelasthandel har ganske sikkert hatt vesentlig betydning. Utmarksbeite har siden vært til hinder for naturlig foryngelse. Skogkultur metoder, flytting av provenienser og innføring av utenlandske treslag både i skogbruk og hagebruk har i moderne tid påvirket skogtrærnes genetiske variasjon.

Genetisk mangfold, genbevaring og planteforedling
Den genetiske variasjon i våre skogtrær er stor og har innebygd en enorm dynamikk og fleksibilitet. Det er bemerkelsesverdig hvordan tilfeldigheter nærmest er satt i system. Kanskje bare 1 % av det totale DNA-materialet består av funksjonsdyktige gener. Resten er "feilskjær" eller tilhører evolusjonshistorien. Ved kjønnet formering er det usannsynlig at to trær blir genetisk like. En regner også med at minst annet hvert tre er bærer av en unikt genvariant. I regelen forsvinner de, mens nye oppstår.

Uansett tiltak vil det ikke være mulig, eller ønskelig å bevare alle genvarianter som til en hver tid finnes. Bevaring av genetisk variasjon er derfor mer et uttrykk for å opprettholde muligheten for at naturlige evolusjons prosesser kan virke. I sjeldne tilfeller kan det også dreie seg om å ta vare på helt spesielle genotyper som er interessante både utfra kommersielle og historiske perspektiv.

Skogbrukets frøforsyning vil i økende grad komme fra frøplantasjer med ulik foredlingsgrad. I Sverige er man av den oppfatning at en foredlingspopulasjon på 1000 individer fordelt på 20 populasjoner med 50 foreldretrær er tilstrekkelig for å ivareta både behov for genbevaring og det langsiktige foredlingsarbeidet for gran og furu (6).

 I norske frøplantasjer er antallet foreldretrær som regel betydelig høyere enn 50 og kan i mange tilfeller med fordel reduseres noe uten å minske den genetiske variasjon i fremtidens foryngelsesmaterialer.

Referanser:
(1) Skrøppa, T. 2003. Tilpasning til klima - liv eller død for nordiske trær. Nordiske genressurser 2003: 18-19.
(2) Skrøppa, T. 1991. Within-population variation in autumn frost hardiness and its relationships to bud-set and height growth in Picea abies. Scand. J. For. Res. 6: 353-363.
(3) Johnsen, Ø. & Østreng, G. 1994. Effects of plus tree selection and seed orchard environment on progenies of Picea abies. Can. J. For. Res. 24: 32-38.
(4) Zobel, B. & Talbert, J. 2003. Applied Forest Tree Improvement.
(5) Myking, T. & Skrøppa, T. 2002. Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogtrær. Aktuelt fra skogforskningen 2/01:1-44.
(6) Skogforsk. 1995. Strategi för framtida skogsträdförädling och framställning av förädlat skogsodlingsmaterial i Sverige

 

 

Side 19 av 19
Tilbake