e-Bok: Arv

Kapittel 4: Utvalg og genetisk diversitet

Når vi foredler velger vi ut en del av variasjonen
Gjennom foredlingen velger man ut den delen av populasjonen som har de ønskede kvalitetene. Hvor mange varianter man har av et gen (altså alleler) i en populasjon henger nøye sammen med antall individer i populasjonen. Jo flere individer, jo flere alleler. Ved at vi velger ut en del av populasjonene som har de egenskapene vi ønsker, går den generelle genetiske variasjonen i utvalgspopulasjonen også følgelig ned. I første rekke er det de sjeldne allelene som kommer til å forsvinne, men ved gjentatte utvalg vil antall varianter kunne synke betraktelig. 

Hvor viktig er sjeldne alleler?
Hvor viktige er egentlig sjeldne alleler og hvorfor er de sjeldne? Kanskje sjeldne alleler ikke har hatt så stor betydning for overlevelsen hittil og det er grunnen til at de ikke har spredt seg i populasjonen. Men, med tanke på klimaendringene og at miljøforholdene trolig vil endre seg raskt kan bildet endre seg, da kan egenskaper knyttet til sjeldne alleler bli fordelaktige.

…, men heterozygositeten kan opprettholdes
Gjennom foredlingen reduseres frekvensen av sjeldne alleler raskest. Heterozygositeten derimot, som er et mål på hvorvidt et bestemt gen er representert ved to forskjellige alleler i hvert individ (eller varianter), avtar langsommere. Denne forskjellen kan forklares ved at det er de sjeldne allelene som først går tapt når man gjør et retningsbestemt utvalg i populasjonen. Heterozygositeten derimot er mer avhengig av frekvensen av de vanligste allelene. Tapet av alleler må være betydelig og foregå over lang tid før man kan registrere en nedgang i heterozygositeten. Heterozygositeten opprettholdes lettest ved å sikre krysning mellom ubeslektede trær.

Et bredt utvalg av trær i foredlingen sikrer variasjon
For gran ønsker vi å utvikle ulike foredlingspopulasjoner for ulike geografiske regioner – slik tar vi også vare på et større utvalg av genetisk variasjon. Antall trær i foredlingspopulasjonene og frøplantasjene, og spesielt hvordan de er sammensatt er svært avgjørende for hvordan diversiteten opprettholdes. For gran ønsker vi å utvikle forskjellige foredlingspopulasjoner for ulike geografiske regioner. Dette innebærer at man velger ut trær til de spesifikke regionene fra et stort utbredelsesområde. Til sammen vil man slik ville kunne ivareta en større del også av de sjeldne allelene. 

Vil heterozygote trær takle et større spenn i miljøet?
Når et individ har to utgaver av et gen, når det altså er heterozygot for det genet, har det også større fysiologisk plastisitet siden heterozygote har muligheten til å utrykke mer enn en form av genet (i fagtermer referert til som overdominans). Dermed kan man også tenke seg at heterozygote individer har større fleksibilitet i forhold til raske miljøendringer. Mange studier støtter teorien om at heterozygoter blir favorisert ved naturlig seleksjon. For mange treslag har det blitt vist at det er en kobling mellom heterozygositet og vekst. Med varierende miljøforhold over tid er det derfor sannsynlig at heterozygote individer vil bli selektert. 

Hvis vi drar en parallell til arktiske strøk, der klimaendringene har vært enda raskere og hyppigere gjennom historien enn i tempererte strøk, finner vi en overvekt av polyploide planteslekter (polyploide: det vil si de har mer enn to sett med kromosomer; mennesket og grana har to sett). De fleste av disse polyploide plantene har også fikserte heterozygote genomer. Heterozygositeten i disse planteslektene blir brukt som en forklaring på hvorfor disse plantene har vært så suksessrike. Også i arktiske strøk har man funnet en tydelig sammenheng mellom graden av heterozygositet og miljøvariasjonen en art kan leve under.

Side 19 av 22
Tilbake   |   Neste side