e-Bok: Arv

Relativ høy molekylærgenetisk variasjon i de sørlige delene av Norge og Sverige
Hos gran finner vi en tydelig gradient i molekylærgenetisk variasjonsnivå fra sør til nord. Disse resultatene får vi både når vi undersøker variasjonen i mitokondrie DNA og når vi undersøker variasjon i nukleært DNA (som er nedarvet både fra mor og far og spredt med både frø og pollen). Fra kartet, der vi har plottet variasjonsnivået i nukleært DNA per populasjon, ser vi at det mange populasjoner med et relativt høyt variasjonsnivå i Sør-Norge og Sør-Sverige i forhold til lengre nord og i forhold til populasjoner på Vestlandet.

I Sør-Sverige og Sør-Norge kan koloniseringen fra Baltikum ha opprettholdt diversiteten i disse populasjonene. Spredningen av granfrø fra Baltikum til Sør-Sverige kan ha foregått ved langdistansespredning over Østersjøen mens den var isdekket, eller for ca 9 300 - 9 000 år siden. Da var det også et kort tidsrom en landforbindelse mellom Sør-Sverige og Baltikum. Ni tusen år gamle granfossiler som har blitt funnet i Dalarna i Sverige av svenske forskere støtter også hypotesen om en slik tidlig spredning.

Klinalvariasjonen vi ser her forsterkes også av den klimatiske gradienten. Kaldere klima i nord er årsaken til lengre tid mellom frøår og mindre produksjon av frø og pollen som er med på å redusere genflyt, øke slektskap innad i populasjonene noe som videre kan føre til en reduksjon i diversiteten. 


Figur 10: Kartet viser genetisk diversitet (teknisk term: forventet heterozygositet) i populasjoner av gran i Nord-Europa. Skalaen viser avvik fra gjennomsnittelig variasjonsnivå. Det vil si: det er mest genetisk variasjon i de populasjonene som er representert med en stor og grå sirkel, minst i de populasjonene som er representert med små og hvite sirkler.

Side 14 av 22
Tilbake   |   Neste side