e-Bok: Arv

 

Eksempel på innavlskoeffisient hos furu
I Sverige har man nettopp gjort en studie for å undersøke hvordan regenerering fra frøtrær av furu påvirker den genetiske strukturen i neste generasjon. I foryngelsen, som ble gjort med frittstående frøtrær (5 frøtrær per dekar) som sto fra 1965 til 1979, fant man at innavlskoeffisienten var på 0.25. Dette er en innavlskoeffisient som tilsvarer at trærne kunne være fra en fullsøskenfamilie. Mors- og farskapsanalysene viste derimot videre at foryngelsen stammet fra 15 mødre og 19 fedre der ni av foreldreparene allerede var søsken. Innavlen akkumuleres altså gjennom generasjonene.

Den høye innavlskoeffisienten fra studien i Sverige står i sterk kontrast til de resultater som hittil er kjent på furu. Innavl hos både furu og gran har ikke vært sett på som noe problem siden innavla individer har blitt selektert bort via naturlig utvalg på frø- og frøplantestadiet. I lavtetthetsbestand derimot, blir innavla frøplanter mindre effektivt selektert bort på grunn av mindre konkurranse. Samtidig ligger sannsynligvis noe av forklaringen i at vi nå har mye bedre metoder for å kartlegge de genetiske strukturene.
 




Illustrasjon på frøtre av furu. Frøtrær av furu sørger for regenerering av furuskogen. Selv om furu har vindspredt pollen og frø, er det stor sannsynlighet for at det er pollenet fra naboen som pollinerer hunnblomsten. Ved å la frøtrær av furu stå igjen i grupper kan det være en stor sannsynlighet for at man ytterligere øker slektskapet i neste generasjon. Foto: Sverre Skoklefald.

Side 17 av 22
Tilbake   |   Neste side